Jenta som ville leve

OHK0487cropped.jpg
villeleve01.jpg

I Zamboanga, syd på Filippinene står Reyna (3) og følger ivrig med når pappa lager bål i et hull i bakken. Når han går for å hente kokoskjøttet han skal tørke på bålet hører han skrik og ser datteren i flammene.

Pappaen hiver fra seg kokoskjøttet og løper til Reyna. Løfter den kraftig forbrente datteren ut av bålet og holder henne i armene sine. Tenker at det er for sent, men at han ikke kan gi opp enda. Faren og broren John Mark pakker henne inn i blader fra banantrær og frakter henne til nærmeste sykehus. Der får hun beroligende krem, men beskjed om at de ikke kan hjelpe henne. De blir kjørt i en ambulanse til nytt sykehus fem timer unna. Der skjærer de et snitt i armen hennes så de får tak i en blodåre og gitt henne intravenøst. Fortsatt har hun ikke fått noe smertestillende. Hun blir der en natt før hun tar en tre timers fergetur til et annet sykehus på øya Negros. Den lille jenta puster så vidt der hun klamrer seg fast til pappaen med de få kreftene hun har igjen. Mer enn 75 prosent av ansikt og kropp har andre og tredje grads forbrenning. Alle tærne hennes er borte. Det er først når hun ankommer sykehuset at hun får smertestillende.


Kritiske infeksjoner

villeleve02.jpg

På sykehuset i Negros gjennomgår Reyna fem operasjoner der de fjerner død hud og bandasjerer henne. Men skal hun ha plastisk kirurgi må hun et annet sted. Fordi de ikke kan gjøre noe mer for henne flyttes hun til et annet sykehus, men heller ikke der kan hun få den nødvendige hjelpen hun trenger. Der blir Reyna liggende i flere uker med samme bandasje uten videre behandling. Infeksjonene vokser og situasjonen hennes er nå så kritisk at dersom ingen hjelper henne vil hun dø. Familiens økonomi er så dårlig at de kan ikke annet enn å holde henne i hånden og se på at situasjonen forverrer seg. Sykehuset kontakter diverse humanitære organisasjoner for å skaffe Reyna hjelp ved et annet sykehus med de rette ressursene. Etter en rekke nei får de endelig et ja. Young Future, tidligere Young Life, en humanitær organisasjon etablert i 2007 av norske Finn T. Wattenberg, vil hjelpe henne.

—Jeg ble oppringt av en sykepleier på sykehuset som spurte om vi kunne hjelpe. Når jeg ankommer sykehuset kjenner jeg lukten av infeksjonene ute i korridorene. Det var lenge siden de hadde byttet bandasjene hennes. Jeg lukker opp døren til rommet der Reyna ligger og ser det lille ansiktet med små sorte øyne som stirrer på meg og som ber om hjelp. Reyna trenger mye hjelp i mange år fremover og jeg vet vi egentlig ikke har penger til å hjelpe henne der jeg står. Men med kampanjer og midler fra private, skal vi klare det. Og hvordan kan vi si nei til noe slikt? Selvfølgelig skal vi gjøre alt vi kan for å hjelpe henne!


Titalls hudtransplantasjoner

villeleve03.jpg

På Young Futures regning blir Reyna flyttet til Cebu Doctors Hospital der hun umiddelbart kommer i gang med profesjonell behandling. I løpet av nesten et år gjennomgår hun 21 hudtransplantasjoner. Fortsatt gjenstår mange, men det må først gro ny hud. Faren til Reyna tjener ikke nok til å ta vare på henne og hennes to søsken og har i hvert fall ikke råd til sykehusregningene, så de tre barna flytter inn på barnehjemmet House of Dreams, etablert av Finn og hans lille organisasjon Young Future.

—Vi er små, men vi har stor tro på å ta inn søsken, de trenger hverandre. Storebroren til Reyna, John Mark, satt ved hennes side dag ut og dag inn, hver eneste dag, i et år. Han flyttet inn på House of Dreams sammen med henne og senere kom storesøsteren Princess også. Reyna er nå klar for flere operasjoner, men vi trenger midler. Hun mistet tærne og går nå rundt på to klumper. Legene sier de kan skjære opp og lage nye tær til henne, i tillegg til å gi henne bedre følelse i muskler og fingre. Det er mye vi kan gjøre for den lille jenta, vi vil hjelpe henne med å få alle de operasjonene hun behøver.


Veien videre

houseofdreams_lis4.jpg

Etterhvert som Reyna vokser klarer hun å gå ved hjelp av et par spesiallagde krykker med tre ben. I dag klarer hun å gå uten, men tar de frem når føttene verker. Når alle barna på huset leker sisten løper Reyna rundt og ler og oppfører seg ikke noe annerledes enn de andre barna. Men så trekker hun seg tilbake. Hun har fortsatt ingen tær og jo mer huden vokser jo mer haster det med å få nye operasjoner. Selv om Reynas fremtid er usikker, og hun har markante brannskader over hele kroppen er hun sosial og poserer villig foran kamera. Finn forteller at hun er sosial og en populær venn og elev.

—”Hun kommer ikke til å overleve” var det første legene sa. ”Hun kommer aldri til å gå igjen” fikk vi høre noen måneder senere. Reyna er et mirakelbarn med ekstremt mye viljestyrke. Hun vil leve. Hun skal leve! Hun har så mye å tilby verden, så enormt med potensiale! Men uten videre operasjoner blir reisen hennes altfor kort. Vi skal gjøre mye mer enn å bare be. Hun har det trygt og godt på barnehjemmet, men vi skal i tillegg gjøre alt vi kan for å skaffe henne medisinsk hjelp fremover, sørge for at hun får en god utdannelse og har en lys fremtid i møte.